Kostholdstilbudet i Einerabben barnehage

I Einerabben barnehage følger vi kostholdsråd for mat og måltider som servers i barnehagen gitt av Helsedirektoratets kostråd.

Vi er så heldige at vi har egen kjøkkenassistent som ivaretar et næringsrikt og sunt kosttilbud i tråd med Helsedirektoratets kostråd. På den måten kan i tillegg det øvrige personalet fokusere på å ivareta barna og den pedagogiske virksomheten som barnehagen er.

Vår kjøkkenassistent lager det aller meste av maten som barna får servert fra grunnen av, og på den måten sikrer vi et kosthold som ikke har for mye sukker, salt, fint mel o.l. Hjemmelaget brødmat består i hovedsak av grove melprodukter og kornprodukter. Det serveres et variert tilbud av fisk, kjøtt, egg, salat og fullkornspasta. Vi har i tråd med helsedirektoratets anbefaling et lavt innhold av fett, salt og sukker i vårt kosttilbud. 

Brødmåltidene serveres med et variert utvalg av sunt pålegg, med tilbud om grønnsaker til. Personalet spiser ofte sammen med barna, for å gå frem med gode eksempler i forhold til å prøve ut nye smaker og tilføre grønnsaker også til brødmåltidene.

Varmmaten i barnehagen serveres i hovedsak hver onsdag. Planen kan avvikes dersom det er arrangement utenom det ordinære tilbudet. Da kan det serveres annen type festmat som pølse i brød, pannekaker, risengrynsgrøt eller lignende, på andre dager i uka. Eksempel på dette er når barnehagen arrangerer karneval, sommerfest, nissefest og lignende. Vi har utarbeidet et eksempel på en 6-ukers meny. Innholdet kan også her variere, men da gjerne på en måte hvor vi likevel sikrer et variert tilbud mellom fisk, kjøtt, egg, salat og fullkornsprodukter:

Uke 1: Pastasalat med fullkornspasta, ulike grønnsaker og kylling m/ hjemmelaget grovt foccaciabrød og hvitløksdressing.

Uke 2: Laks m/ potetbåter, mango- og avocadosalat og rømme.

Uke 3: Hjemmelagde grove kjøttboller m/ fullkornspasta og hjemmelaget tomatsaus.

Uke 4: Omelett m/grønnsaker på grovt hjemmelaget brød.

Uke 5: Hjemmelaget pizza med grov hjemmelaget bunn.

Uke 6: Fiskekaker m/couscossalat, potetbåter og hjemmelaget dressing.

 

Fruktmåltidene på ettermiddagen består i hovedsak av grovt brød eller knekkebrød m/pålegg i tillegg til oppkuttet frukt, bær og grønnsaker av ulike slag. Av og til serverer vi havrefras som er fiberrike og har lavt sukkerinnhold, eller stekte havrelapper som en variasjon til brød eller knekkebrød ved siden av frukt, bær og grønnsaker.

 

Utdrag fra helsedirektoratets anbefaling om kosthold i barnehagen:

«Mat og måltider som serveres i barnehagen bør være varierte og i tråd med Helsedirektoratets kostråd

Ved servering av mat og drikke følger det et ansvar for å sikre at tilbudet er i tråd med Helsedirektoratets kostråd. Barnehagen kan bidra til å fremme et variert og sunt kosthold blant barn ved å servere grønnsaker, frukt og bær, grove brød- og kornprodukter, bønner, linser, erter og nøtter, fisk, magert kjøtt, magre meieriprodukter og matoljer og flytende/myk margarin. Barnehagen bør begrense bruk av rødt kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter, salt og sukker.

Mat- og drikketilbud for barn under 1 år bør være i tråd med 
Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring (helsedirektoratet.no). Deretter kan barnas kosthold følge kostrådene. Det er viktig å huske at barn har et stort behov for næringsstoffer i forhold til det totale energibehovet. Ulike mat- og drikkevarer gir ulik mengde av næringsstoffer. Måltidene i barnehagen, enten de er kalde eller varme, bør settes sammen av flere grupper matvarer for å ha god ernæringsmessig kvalitet og sikre innhold av næringsstoffer barn trenger. Helsedirektoratets anbefaling er å sette sammen hovedmåltidene av matvarer fra alle disse tre gruppene slik at de blir fullverdige:

  • Gruppe 1: Grovt brød, grove gryn og kornprodukter, havregrøt, poteter, fullkornsris, fullkornspasta og lignende
  • Gruppe 2: Grønnsaker, frukt, bær
  • Gruppe 3: Belgfrukter (linser, bønner og erter), fisk og annen sjømat, ost og andre meieriprodukter, egg, kjøtt

I tillegg inngår myk margarin til brødmåltidet og myk/flytende margarin eller matoljer i tilberedning av varmmat. Benytt Nøkkelhullet som hjelpemiddel i valg av margarin til brødskivene og i matlagingen.

For å sikre en god fettsammensetning i kosten, anbefales magre meieriprodukter kombinert med fett fra fisk og planter.

Variert bruk av matvarer vil også sikre at barna får smake ulik mat, og dermed kan lære å like flere forskjellige smaker, lukter og konsistenser.

Foresatte bør gjøres kjent med barnehagens praksis for mat og drikke, og oppfordres til å følge disse for mat og drikke medbrakt hjemmefra.

 

Brød- og kornmåltid

Et brødmåltid med god ernæringsmessig kvalitet kan bestå av grove brødvarer, variert pålegg og grønnsaker og/eller frukt eller bær. Melk (eller beriket plantedrikk ved behov) bør inngå i brød- og kornmåltider som drikke ved siden av brødmat, i grøt eller til kornblanding. Se anbefaling om drikke.

Barnehagen bør tilby barna brød og kornprodukter med høyt innhold av sammalt mel, fullkorn og fiber, og lavt innhold av fett, sukker og salt. Gode valg er brød- og kornprodukter som har Nøkkelhullsmerket. Brødskala 'n angir hvor grovt brødet er. Det anbefales å velge brød som er merket grovt (3/4) eller ekstra grovt (4/4). Brødet kan kalles grovt når over halvparten av melblandingen er sammalt mel, hele korn eller kli. Hvis man baker selv, bør minst 50 % være sammalt mel og/eller hele korn. Alternative brød og kornprodukter kan for eksempel være knekkebrød, kornblandinger, grove chapati og wraps eller potetlefse.

Det bør tilbys flere typer pålegg til hvert brødmåltid. Varier gjerne tilbudet gjennom uken. Gode alternativ er fiskepålegg, halvfet gulost, prim og brunost tilsatt jern, nøttesmør, vegetarpostei (bønnepostei og linsepostei) og hummus, magert kjøttpålegg, leverpostei og egg. Med unntak av gulost, har disse påleggene et bra innhold av jern, et mineral barn lett kan få for lite av. Gulost gir særlig mye kalsium. Unngå søtt pålegg. Bruk gjerne litt myk margarin på brødskivene.
Se etter Nøkkelhullet når du velger pålegg for å finne de sunnere alternativene.

Vegetar-, fisk- og kjøttretter:

Uavhengig av hvor ofte vegetar-, fisk- eller kjøttretter serveres, bør minst 1-2 av 5 ganger være vegetarretter og 2 av 5 ganger være fiskeretter, og det bør varieres mellom mager og fet fisk. På denne måten oppnås variasjon i varmrettilbudet.

I kjøttretter bør det brukes magert kjøtt / magre kjøttprodukter og gjerne hvitt kjøtt. Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt bør begrenses. Mattilsynet anbefaler at barn under 10 år ikke bør spise lever som middagsmat da lever kan inneholde høye nivåer av tungmetallet kadmium. Advarselen gjelder ikke leverpostei. Mattilsynets analyser viser lave nivåer av kadmium i leverpostei.

For å vri inntaket av mettet fett til umettet fett, bør matoljer, flytende margarin og myk margarin velges fremfor hard margarin og smør til matlaging. Fet fisk inneholder det sunne umettede fettet og kan derfor med fordel benyttes i matretter.

Begrens bruk av salt i matlaging, og velg produkter med lite salt. Sammenlikn saltinnholdet i matvarer ved å se på næringsdeklarasjonen eller kjøp matvarer merket med Nøkkelhullet.»